Kos i sommar. Var finns bra uthyrning?

[anonym-anvandare]

Finns några center i Kamari Bay (tror jag det heter) på öns sydvästra sida.
Jag hyrde på F2 centret när jag var där för sommaren -01. Tyckte det var
jäkligt bra, schysst personal mm. Sedan fanns det några andra uthyrare också.
Kamari Bay bjuder oftast på plattvatten (frånlandsvind) men det kan tydligen gå
lite vågor ibland. Annars finns vågspoten på västra och norra sidan men
där tror jag inte att det finns några uthyrare.
/Andreas F

[anonym-anvandare]

Jeg var på Kos sommeren 2002. Seilte i Kefalos Bay i seks veckor og skrev dette reisebrevet til danske og norske nettsteder. Som du vil forstå etter å ha lest det, kommer Teddy til å seile i Kefalos Bay i sommer også og treffer kanhende noen svenske kolleger der da?
Vennligst
Teddy
Oslo

En dag i en gammel surfers liv i Kefalos Bay

Frokost på Hous Bar. 2 speilegg, bacon, bønner, ristet brød, appelsinjuice og kaffe mens jeg ser Brasil slå England 2 – 0. Drømmescoringer som senker englenderne i baren. En mer depressiv gjeng av bad loosers har aldri vært sett i Kefalos Bay.
Mett og glad setter jeg meg på scooteren og kjører til surfestasjonen.

– Hello Teddy! You feel good today?”

Det er Lynn som hilser. Hun er sjef for utleiestasjonen. En vakker og vennlig engelsk rose. Hun driver stasjonen sammen med Jens som er halvt dansk, halvt sveitsisk. De tilbyr Naish Enduro og Naish Flying Pig boards, F2-brett, North- og Neil Pride-seil. Alt av siste årsmodell. Ferdig rigget utstyr både til nybegynnere, medium-seilere og avanserte. Koster ca. 1000 kroner uka.

– Very good, Lynn! I feel strong today….”

– Oh, my God! Don’t go too far out, Teddy… I will send out the boat if you wave your arms….

Så seiler jeg i fem timer på flatt vann. Steady varm vind. Styrke 5 Beaufort. Av og til 6. Krystallklart, varmt vann. Vakre ville fjell på den ene siden av den drøye 2 kilometer brede bukta. Den lille øya Kaastri på den andre siden. Strand med hvit sand langs hele bukta. Ingen hotellkolosser. Bare lave, hvite murhus inneholdende studios og appartements for utleie. Og tavernas og restauranter med terrasser få meter fra vannet. Noen kilometer mot øst ser jeg fly som går inn for landing på den eneste flyplassen på Kos. Men jeg hører dem ikke.
Der er mange seilere i Kefalos Bay. Men bukta er så stor at alle har plass nok. Nybegynnerne er ute før vinden øker i styrke fra sånn cirka kl. 14. Da kommer mediumfolka og proffene. Freestyle og race. Waveseilerne er på den andre siden av Kos. Sunset Wave Beach ligger bare noen få kilometer borte. Bølgene blir ½ til 1,5 meter høge.

Kefalos Bay er en del av vindsystemet Meltemi. Det betyr at det blåser steady så det holder fra og med mai til og med oktober. Mest i juli og august. Sjekk vindstatistikken på nettstedet til utleiestasjonen – merk at du også kan leie plass til eget utstyr: http://www.jbwindsurfing.com/

– Not bad, Teddy! sier Lynn når jeg kommer tilbake. – Are you sure you are 61?

– Yes. Old fat is fast, you know…

Så går jeg langs stranden til pensjonatet. Irenes pensjonat. Det ligger bare 150 meter fra stasjonen. Hun vanner roser med hageslangen når jeg kjører inn på gårdsplassen.

– Hello Teddy! You had a good time on the water?

– Very good, Irene. And now I am happy and hungry…

Så dusjer jeg, tar på meg rene klær, setter meg på scooteren og kjører til Sacalis Inn.

“Hello Teddy! You look hungry today also….”

Sacali følger meg til bordet mitt. Det som er nærmest stranden med utsikt over hele Kefalos Bay.
Mens jeg spiser en gresk sauekjøtt-rett og drikker iskald soda, kommer Tasja langs stranden. Hun jobber på surfestasjonen. En blid, vakker rose. Halvt jordansk, halvt engelsk.

“Hello Teddy! You had a good time on the water today?”
“Yes – one of my best ever…”
Jeg gir Harvey et bein. Vi er gode venner.
“I want to take your dog with me to Norway,” sier jeg.
“But he is mine!”
“Then I must take you with me too…”

Så kjører jeg noen kilometer opp i fjellene bak den hvite vakre landsbyen Kefalos som troner høgt over Kefalos Bay. Og så nedover noen kilometer til Sunset Wave Beach Restaurant. Jeg kjører alltid sent her. For sammen med strendene og havet er dette strekket det vakreste på Kos. Fjell. Stup. Dype kløfter. Så en lang skråning ned mot havet kledd med lyng og furubusker. Noen få lave murhus der geitebøndene bor . Et par hvite og lyseblå små gudshus av den typen du kan se overalt i Hellas. De ligger sånn til i landskapet at Vår Herre ikke kan unngå å se dem – han heller.

“Hello Teddy! How are you?” smiler Manuela idet jeg kommer inn i Sunset Wave Beach Restaurant.
“Very well, Manuela. The wind was good today and I sailed fast. Fast to be an old man. Old fat is fast, you know….”

“Than you shall have the best…”

Så kommer hun med en dobbel porsjon sjokoladeis med krem på. Og honningkake. Honningen på Kos er bedre enn alle andre steder. De innfødte påstår det. Og jeg tror dem.
Mens solen går ned i Egeerhavet, sitter jeg på terrassen og ser tolv ørner som svever høgt over Sunset Beach. Noen windsurfere leker i de lange bølgene. Jeg drikker kaffe og spiser opp resten av isen. Så vinker jeg på Manuela og betaler.
– I am back tomorrow, Manuela…
For i morgen skal det atter blåse så det holder. Og en god seilas skal alltid feires…
Resten av kvelden ligger jeg på rommet og leser “Halvbroren”. Rett før jeg sovner, ser mitt indre øye de 12 ørnene igjen. Så ser jeg storkene i Danmark. De får meg alltid til å smile. Jeg hørte om dem da jeg seilte i Limfjorden sommeren 1998.

Det hele begynte med en storkemor som fløy på en høyspentledning og døde akkurat da det gjaldt som mest å være levende – nemlig mens eggene var i ferd med å bli ruget ut. Like etterpå ble en annen og noe tilårskommen storkemor jagd fra eget rede av en ung storkedame som ga seg til å ruge på på gamlemors egg – mens gamlefar applauderte. Få timer senere lå den forviste damen på eggene til hun som fløy på ledningen, mens enkemannen pustet lettet ut. Det hører med til denne historien at de to redene ligger mange mil fra hverandre og at de to storkefamiliene ikke kjente til hverandre fra før av.
Det skal altså mye til før storker i Danmark blir depressive og helt uten tiltakslyst. Men de tillater seg nok litt skadefryd. Jeg er nokså sikker på at den gamle damen hygget seg med tanken på en utro gammel stork som kanskje kom flyvende våren etter og ba om godt vær fordi livet med den unge ble mer krevende enn han hadde regnet med….

Gamle Teddy har vært på Kos en hel måned i sommer. Det gjorde så godt for kropp og sjel at han skrev ned denne lille rapporten til surfekolleger i Norden straks han kom hjem.
Så hvis du leter etter et sted der vindene er der så og si hver dag, der vannet er varmt og flatt, der menneskene er vennlige og naturen vill og vakker, da setter du deg på flyet til Kefalos Bay. Avstandene på Kos er små. Så selv om du bor i hovedstaden på den andre siden av øya, bruker du bare tre kvarter på å kjøre til bayen med det flate vannet. Jeg kom dit ved å kjøpe en rimelig “kun fly – billett”, sette meg i en taxi og be sjåføren kjøre til et pensjonat nær stranden. Det er som regel noe ledig i Kefalos Bay.

Vennligst
Teddy, Norge